jeg legger armene rundt deg, sier hade bra og sukker.Snerten er bevende mellom mine vinger. legger tankene øde , og river opp skorpene av sand og honning. Skriver sanger og stritter i mort sorg og smerte. Dypt under overflaten bølger vannet som en urolig storm i tåken. Smertene renner neover hendene mine. Fingertuppen er våt J Løpende mot undergrunnen skriker jeg og tenker.Henden dine er mine og jeg kan ikke annet enn å rope. Rope høyt av angst og beven. Smertene dine er ikke mine, men veiene snirkler seg sakte onm mitt ansikt.Smerten

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: